I starten av måneden sendte barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne ut en høring om utvidelse av unntaksordningen for fordeling av foreldrepermisjon. Forslaget skal gjøre det enklere for foreldre å overføre sin kvote av foreldrepermisjonen til den andre, dersom man for eksempel er selvstendig næringsdrivende eller den andre parten er arbeidsledig. Det presenteres også to modeller for praktisering av ordningen. Den ene med dokumentasjonskrav og den andre helt uten krav eller sanksjonsmuligheter.
NITO har støttet ordningen med en tredeling av foreldrepermisjonen. Hvor mor har en tredel, far har en tredel og den siste tredelen er til fri fordeling. Fra og med 1. juli i år har Regjeringen bestemt at kvotene til mor og far skal være på 10 uker, mens 26 uker* skal være til fordeling. Egentlig er ønsket til Høyre og FrP å fjerne kvotene helt, men det fikk de ikke med seg Venstre og KrF på.
Jeg mener denne endringen ikke er til det beste for nye fedre og mødre, og heller ikke for norsk arbeidsliv. Den siste uken har Dagens Næringsliv hatt en artikkelserie om finansbransjen, hvor det å ta ut pappapermisjon blir sett på som uhørt og direkte skadelig for karrieren. Hvordan det står til blant ingeniørene og teknologene har jeg ikke full oversikt over, men jeg håper virkelig situasjonen ikke er så ille. Likevel er det overvekt av menn i NITOs medlemslister og det ville ikke overraske meg om noen må forhandle mer med sjefen enn de har lyst til når det kommer til å ta ut permisjonen. Nettopp på grunn av dette er det viktig at vi beholder fedrekvoten. Da kan man med loven i hånd i det minste ta ut kvoten sin, eller mer. I et arbeidsforhold er det som oftest arbeidsgiver som har makten over den enkelte ansatt. Valgfriheten er ikke så stor som vi gjerne liker å tro.
Foreldrepengeordningen er en generøs ordning, som skal legge til rette for at man kan kombinere å få barn med arbeid. Jeg synes ikke det er urimelig at det stilles noen krav til hvordan den benyttes. Noe av Norges suksess som samfunn skyldes at vi har hatt høy yrkesdeltakelse blant kvinner, gjennom blant annet utbygging av barnehager. Vi vet også at lengre tids fravær fra arbeidslivet gjør det vanskeligere å komme tilbake igjen. En relativt lik fordeling av foreldrepermisjonen, og med det arbeidslivets og familielivet gleder, er derfor også et viktig virkemiddel for å ta vare på kompetansen til den enkelte. Da blir det også lik «risiko for barn», uavhengig om man ansetter unge kvinner eller menn.
Jeg har inntrykk av at de fleste bedrifter ønsker en jevnere kjønnsfordeling blant sine ansatte. Hvordan man legger til rette for mulighetene til å kombinere spennende arbeid og familie tror jeg er viktig for både kvinner og menn. Med slike holdninger som Dagens Næringsliv fant i finansbransjen, er jeg redd de går glipp av mye kompetent potensiell arbeidskraft.
Så tilbake der jeg startet, med den nye høringen om overføring av kvoter. Hva skal man tro om den? Hvordan unngår man å undergrave fedrekvoten og likere muligheter i arbeidslivet for begge kjønn? I Danmark gikk menns uttak av permisjon ned da de reduserte fedrekvoten, det samme forventes å skje i Norge. Vi trenger fortsatt en ordning som fedrekvoten. Ingen av oss er uerstattelige. Selvstendig næringsdrivende kvinner får også barn og tar ut permisjon.
Høringsfristen er 15. oktober.
*Foreldrepermisjonen er totalt 49 uker, men mor må ta tre uker før termin. Disse trekkes fra felles perioden.
- Trond Smaavik, styremedlem i NITOs hovedstyre.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
