Innlegget sto på trykk i STAVANGER AFTENBLAD 27.08.2014 Side 25 – Seksjon: Debatt
Operatørselskapene skal kutte kostnader.
Aker Solutions MMO varslet fredag 14. august 2014 at opptil 225 ingeniører og prosjektpersonell ikke lenger hadde oppgaver i selskapet og vil bli overført til et eget bemanningsselskap, som skal forsøke å skaffe arbeid i og utenfor konsernet. Andre selskaper innen oljeservice har gjennomført masseoppsigelser gjennom våren 2014. Dette skjer bare måneder etter at oljeindustrien kjempet om å skaffe tilstrekkelig ingeniørkompetanse, og utenlandske ingeniører ble hentet både fra EU, Syd-Amerika og Asia.
Ikke vært til stor hjelp
Vi får vite at bakgrunnen for nedbemanningen innen oljeservisenæringen er at operatørselskapene skal kutte kostnader blant annet ved å redusere vedlikeholdsbudsjettene og derav utføre mindre vedlikehold og modifikasjoner på oljeinstallasjonene ute i havet. Å få ned kostnadene høres fornuftig ut, men hvis det er riktig at dette skal gjøres ved å reduserevedlikehold blir jeg litt mer skeptisk. Statoilsjefen Helge Lund sier i et intervju i Aftenbladet lørdag 23. august at «han vet at underleverandørene blør fordi Statoil kutter i vedlikeholdsbudsjettene. Men det er et felles problem at norsk olje og gassindustri utkonkurreres». Hvordan skal vi oppfatte dette? Er det meningen at det skal utføres mindre vedlikehold for å øke inntjeningen til operatørselskapene, eller står vi i fare for at også vedlikeholdet skal sendes til lavkostland og styres derfra? De fleste oljeserviceselskapene har i flere år hatt etablerte ingeniørmiljøer i lavkostland, som skulle være med å senke kostnadene på vedlikehold og modifikasjoner. Det har tydeligvis ikke vært til særlig stor hjelp.
Ikke på vei inn i solnedgangen
Oljenæringen er ikke en næring som er på vei inn i solnedgangen, snarere tvert imot. 19. august åpnet Statoil Gudrunfeltet, og flere felt er under utbygging. Et av de største feltene som er påvist på Norsk sokkel, ligger i startgropen for å bygges ut. Statoil-direktør Arne Sigve Nylund sier i Stavanger Aftenblad 18. august at «morgendagens åpning av Gudrunfeltet gjør oljebyen enda viktigere for Statoil. Vi har brukt 40 år på å bygge opp et kompetansemiljø. De nye feltene vil ta vare på både arbeidsplasser og kompetanse».
Tap av kompetanse
De som kan spå om fremtiden, mener at det bare er en midlertidig nedgang i aktiviteten for oljeserviceselskapene, og at det vil ta seg opp igjen i 2016. La oss håpe det. Tap av kompetanse er en konsekvens når selskaper må redusere antall ansatte, men min bekymring som tillitsvalgt for ingeniørene, er like mye hva som skjer når unge ingeniører som har fått høre at ingeniøryrket er fremtidens yrkesvalg, plutselig står uten jobb. Mange har flyttet til regionen og investert i bolig, etablert familie og bygget seg et nettverk. Å bli innkalt til drøftelsesmøte for å bli fortalt at det dessverre ikke er bruk for deg lenger, er både demotiverende og traumatisk, og spørsmålet er om det som nå skjer kunne vært unngått bare ved å bruke litt mer tid på å finne de smarte løsningene. Helge Lund sier videre i intervjuet at «vi er gjensidig avhengig av hverandre – Statoil og norsk industri. Derfor må vi klare dette sammen». Ja, men da må vi ikke kaste folk ut døren.
Er vi på vei tilbake?
I 1993 ble NORSOK etablert for å få et felles forenklet regelverk som skulle erstattet de selskapsspesifikke reglene for nettopp å få ned kostnadene i oljeindustrien. Er vi på vei tilbake i den samme fellen og gir urettmessig oljeindustrien skylden for de høye kostnadene. Er det kanskje på tide å etablere NORSOK 2?
Forfatter: Arnfinn Stensø, tillitsvalgt i NITO