Vi mangler 16000 ingeniører i Norge sies det. Vi har manglet ingeniører lenge og mangelen blir visst større og større. Mange tenker mye på dette. Teknologi må inn i skolen, og faget “Teknologi og forskningslære innføres”. For få elever velger matematikk. Det ble en stund gitt ekstra poeng til de som valgte matematikk. Begrenset suksess for begge tiltakene og andre tiltak virker også for lite. Det er som man fisker etter ingeniører i “dødt hav”.
“I gode gamle dager”-
Vi satt 28 gutter og jenter foran matematikklæreren for 3RA på Stabekk Gymnas våren 1978. Vi hadde alle i valget av reallinjen bestemt at vi skulle studere noe som krevde matematikk og fysikk. Av oss 28 møttes 8 på NTH, hvor mange som begynte på ulike ingeniørhøgskoler eller tok bachelor/mastergradsutdanning i utlandet vet jeg ikke. Men at de var flere enn oss som begynte på NTH er jeg sikker på. Vi var alle interesserte og var fisker som bet på agnet når høgskolene fisket etter oss. Da var det også for lite ingeniører, og det visste vi. Antallet studiesteder økte og utover i 80-årene ble det en stund nesten nok ingeniører.
Hvor er de de tekniske interesserte “gymnasiastene” i dag eller ser vi ikke skogen for bare trær?
Alle tiltakene for å høyne interessen for teknologi er myntet på de som går på Studiespesialiserende Studieprogram, også kalt Allmennfag. Kanskje dette er feil sted å sette inn støtet? Kanskje vi som gikk på reallinjen aldri hadde begynt på Allmennfag i dag?
Hver dag er jeg på Ås VGS og underviser 16 elever på VG2. De er alle interesserte i teknologi, noen er også interesserte i matematikken som beskriver teknologien. Elevene mine programmerer mikrokontrollere som styrer elektronikk. De kopler opp nettverk for datamaskiner. Ingen av disse elevene er på Allmennfag. De går på VG2 Dataelektronikk. Jeg tror at ingeniørspirene for fremtiden befinner seg her. Men ingen spesielle tiltak er gjort for å rekruttere mine elever til høgskoleutdanning. Vel, utenom de tiltakene jeg har gjort for dem selv.
Kan disse elevene bli ingeniører?
Ja de kan bli ingeniører, men er det enkelt? I hovedsak har Yrkesfagelevene 2 veier:
1. SSP påbygning.
2. Forkurs for ingeniørutdanning
SSP påbygning tilbys i Videregående skole. Problemet er at de færreste videregående skoler tilbyr nok matematikk og fysikk for ingeniørutdanning, så dette er ingen god mulighet. Forkurset er en god mulighet, MEN det er et stort MEN. Forkurset tilbys av høgskolene og Nasjonalt Råd for teknologisk utdanning vil IKKE markedsføre forkurset overfor elevene på yrkesfag. (Medlem av dette rådet Terje Tvedt i e-post til undertegnede 17/3-2009. Jeg forstod det slik at han uttalte seg på vegne av rådet.) Begrunnelsen for ikke å gjøre dette er at en ikke vil avbryte fagutdannelsen til yrkesfagelevene som bør avsluttes med fagbrev. Dette er en underlig begrunnelse. Mange fagutdannelser avbrytes, men da av mangel på læreplasser! Det er mange nok elever til både ingeniørutdanning og fagutdanning. Resultatet er at altfor få elever, lærere og rådgivere på VGS kjenner til forkurset som en mulighet for VG2 elevene fra Yrkesfag.
Er det mange elever som det gjelder og går det bra for de som forsøker?
31,5 % av de elevene som begynte på VG1 høsten 2011 begynte på et av programmene Elektrofag, Teknikk og Industriell Produksjon, Service og Samferdsel, Design og håndverk eller Bygg og anleggsfag. Alle disse programmene er fag som kan rekruttere til ingeniørutdanning. Dette er mange elever, og for guttene, som utvilsomt er de som er mest interesserte i ingeniørfag er prosentandelen cirka 40. Dette er en stor del av de aktuelle ingeniørkandidatene.
De siste årene har jeg reklamert sterkt for forkurset for de mest teoretiske av elevene i VG2 Dataelektronikk. Det er ulikt fra årskull til årskull, men som regel 10 – 25 % begynner på forkurset. De rapporterer tilbake 3 meldinger:
- Flere burde gjøre dette.
- De greier seg bra.
- Elevene fra Ås VGS er de eneste som kommer direkte fra VGS.
Mer har jeg ikke å si. Det skulle holde.
- Arne
.jpg)
.jpg)
.jpg)
